Stadig flere byggherrer etterspør og krever miljøbygg og er da opptatt av CO2 avtrykket bygget etterlater seg i miljøet. Lavkarbonbetong defineres som betong der det er gjort tiltak for å begrense klimagassutslippet.
Klimagassutslippet er målsatt som CO2 – ekvivalenter, der bidraget fra andre gasser enn CO2 er vektet iht. GWP (Global Warming Potential1 ). Det gis grenser for klimagassutslippet for tre ulike nivåer av lavkarbonbetong:
- Lavkarbon A: den strengeste klassen, krever som regel bruk av spesielle tiltak
- Lavkarbon B: kan som regel oppnås med ordinære resepttekniske tiltak
- Lavkarbon C: kan oppnås med relativt enkle resepttekniske tiltak.
Klassene er definert med grenseverdier for deklarerte klimagassutslipp for et utvalg av kombinasjoner av fasthetsklasser og bestandighetsklasser, slik disse er definert i standarden NS-EN 206.
Grenseverdiene for de tre klassene er gitt i tabellen under. Legg merke til at kravene ikke er differensiert mht. frostbestandighet. Dette betyr at det er gitt ett og samme krav for bestandighetsklassene M45 og MF45, og tilsvarende for bestandighetsklasse M40 og MF40. Bransjereferansen som er oppgitt i tabell 1 er norske generiske verdier som kan brukes til å anslå besparelser i klimagassutslipp ved bruk av lavkarbonbetong: